tirsdag 30. november 2010

Forfatterportrett av Dorothe Engelbretsdotter og Petter Dass


Dortohe Engelbretsdotter:
Dorothe Engelbretsdotter er regnet som Norges første kvinnelige forfatter og hun levde fra år 1634 – 1716. Dorothe skrev både salmer, leilighetsdikt og rimbrev. Mange mente at det ikke var mulig at en kvinne kunne skrive så bra som hun gjorde, så mange mente at det var mannen hennes som hadde skrevet verkene hennes. Barokken var en tid som var preget av mye krig, pester og elendighet, derfor skrev hun på en slik måte at hun tilbad gud og de høyere makter. I verket aftensalme ber hun Gud om tilgivelse for sine synder, og at Gud må beskytte henne mot satan og helvete. 
Dorothe mistet mannen sin, som var en prest, og sju av sine ni barn. Hun var kjent med sorgen, og det kom tydelig frem i verkene hennes.
Noen av hennes kjente verk er; taare Offer, siælens Sang-Offer, om det evige liv og gravskrift Aften salme.



Petter Dass:
Petter Dass var en norsk teolog og dikter. Han fikk ikke se et av sine verk bli trykket mens han levde. Petter Dass var prest ved Alstadhaug i Nordland, og hans navn på Alstadhaug var ”mod verdens ende”. I tilegg til å være prest drev også Petter Dass med fiskehandel, fra 1689 solgte han tørrfisk for over 3000 riksdaler.
Petter Dass var en typisk person i barokken, han hadde en enorm respekt for Gud og de høye makter. Han mente at dersom fornuften kom i konflikt med troen, så skulle man alltid stole på troen. Petter Dass er mest kjent for sitt verk ”herregud, ditt dyre navn og ære”. Andre verk av Petter Dass var; den norske dale-viise og Nordlands Trompet.

Barokken: Til Guds ære


Boken ”Grip teksten” innleder kapittelet om barokken med å forklare oss lesere at dette er en tid hvor man igjen skyver mennesket ut av sentrum. Barokken handler i hovedsak om hvor avhengige vi mennesker er av Gud og kirken. Paven og kirken slår sterkt tilbake, og det blir blant annet innført at kirken skal godkjenne alt lesestoff som blir publisert (kirkelig forhåndssensur) og strenge regler for hva som er rett og galt. Ordet barokk, kommer trolig fra en portugisisk betegnelse for en uregelmessig perle. Barokken stod naturligvis sterkest i Italia, som var pavekirkens hjemland.
Barokken kom også i veien for en videre utvikling av vitenskapen, vitenskapsmenn fikk ikke lov til å publisere oppdagelser som var imot kirkens tro, blant annet ble William Harvey tvunget til å si; ” jeg tror det, men jeg ser det ikke”, når han på 1600-tallet fant ut blodets kretsløp i kroppen.
1600-tallet var en urolig og usikker tid, det var både krig, pester og kirkelige forfølgelser i verden på denne tiden. Musikken i barokken var drevet av dynamikk og rytme, det var også i barokken at operaen kom til. Malerne og bildehuggerne i barokken likte å avbilde store øyeblikk fra bibelhistorien. Kontrasten er veldig mye brukt i barokken, malerne brukte mye kontrasten mellom lyst og mørkt i sitt arbeid.
Thomas Kingo var den mest kjente nordiske dikteren i barokken, han var veldig sentral i norsk litteraturhistorie og salmene hans ble sunget i Norge langt ut i 1900-tallet.
Dorothe Engelbretsdotter var Norges første kvinnelige dikter, hun bodde i Bergen og i barokken var hun regnet som landets fremste dikter.
Petter Dass er en annen kjent dikter i barokken. Petter var veldig opptatt av å hylle Gud og kirken, han mente at nå troen kom i kontakt med fornuften, så skulle man bekjempe fornuften. Hans mest kjente verk kalles Nordlands Trompet, som var en beskrivelse av en landsdel på vers.

mandag 22. november 2010

Fakta om Renessansen


  1. Renessansen betyr gjenfødelse

  1. Renessansen er et begrep for en tidsperiode som begynte i Italia på 1350 – tallet

  1. I renessansen setter man mennesket i sentrum, og det åndelige forsvinner litt bort

  1. Renessansen betydde mye for filosofien, malerkunsten og vitenskapen.

  1. Johann Gutenberg fant på 1400 – tallet opp boktrykkerkunsten.

  1. I renessansen ble kirkens posisjon svekket, grunnen var at man fant ut fakta, blant annet at jorden var rund.

  1. I renessansen lærte man de første grammatikkreglene.

  1. I renessansen studerte man bibelen og vitenskapen, dette førte til at man fikk et personlig forhold til gud og kristendommen. Det oppstod en gradvis frigjørelse fra kirken og autoritetene i samfunnet.

  1. Kjente forfattere i renessansen var blant annet; Erasmus Roterodamus, Thomas More og Francois Rabelais.

  1.  Den mest kjente norske forfattere i renessansen var Absalon Pedersen Beyer.

  1.  De norske forfatterne skrev gjerne for et fåtall og gjerne på latin.

torsdag 7. oktober 2010

Samson og Roberto Arven etter onkel Rin Tin - Tei

Samson og Roberto
Arven etter onkel Rin Tin – Tei



Tittel: Samson og Roberto Arven etter onkel Rin Tin – Tei
Gitt ut: 07.09.98
Forfattar: Ingvar Ambjørnsen
Sjanger: Humorbok
Sidetal: 93



Innleiing:
Forfattaren av denne boka heiter Ingvar Ambjørnsen, han ble født 20.mai 1956 i Tønsberg, han er oppvekst i Tønsberg, men bor nå i Hamburg.
Han visste allereie frå han var ganske liten at han ville bli forfattar.
Samson og Roberto, Arven etter onkel Rin Tin – Tei, var hans førts bok for barn.
Boken om Samson og Roberto, Arven etter onkel Rin Tin – Tei, er den første boken i en serie på to. Boken handlar om de to vennene Samson og Roberto som arvar et gammalt pensjonat av Samson sin gamle onkel Rin Tin – Tei.  Boken er også blitt filmatisert.


Referat:
Boken handlar om dei to vennene Samson og Roberto, Samson er ein hund, mens Roberto er ein katt. En dag når de sitter i hybelen sin, så kommar eit postbod bort til dei, han har eit brev til Samson, i brevet står det at dei har arva eit gammalt pensjonat etter Samson sin gamle onkel Rin Tin – Tei. Dagen etter legger dei ut på ein reise, for å finne dette pensjonatet. På veia møtar dei ein struts som heitar Von Struts, han forteljar dei Fjordgløtt pensjonat er heimsøgt av eit spøkelse, Samson og Roberto blir heilt vettskremte, og Samson vil snu og dra heim, men Roberto seier at dei skal ivertfall prøve.

Når dei kommer frem til pensjonatet, så ser dei at det trengs ein oppussing, det er eit hull i taket, dei aller fleste vindauga er knusd, og det er hull i trappa. Den første natta, så finnar dei eit rom kor alle vindauga er heile, og det ikkje er hull i taket. Midt på natta bler dei vekte av eit enormt skrik, dei to vennane spring ned for å sjå kva det var, og da ser dei eit kvit laken som springer over golvet, og ut i hagen.

Neste morgon ringer dei til ein alt mulig oter som heiter Olli, hun kommer og fikser taket, trappa og vindauga. Den neste natta, så bestemmar Samson og Roberto seg for å fange spøkelset, men Samson vil ikkje, så Roberto veljar å sove bak resepsjonen i førte etasje. Midt på natta bler han vekt av det same skriket, han klarar å rive av lakenet, og under der finn han ein grevling. Han blir heilt forvirra, når grevlingen presenterer seg sjølv. Hun heitar Greta, Samson og Roberto tilbyr så Greta ein jobb som pikkolo.

Den neste dagen var alt mulig oteren Olli ferdig med å pusse opp pensjonatet, nå var pensjonatet helt oppfiksa. I dagane framover satt dei fire vennane i hagen og venta på gjestar. Plutseleg ein dag kom det ein oter gjennom buskane, han heite Gregor, Gregor var ein diktar og ville bo på pensjonatet for å dikte. Greta tok tak i koffertene hans, og bar dei opp til rommet hans.
Heile dagane satt han på rommet og diktet, Greta blei meir og meir forelska i Gregor, og ein dag blei han med ut for å gå ein tur.

Mens Gregor og Greta var ute på turen, så kom Von Struts med ein gjest til, Ho heite Frøken Krilleberg, og ho var ikkje nådig, ho kjefta og klaga på alt ved pensjonatet. Etter mange dagar med slit, og kjeft frå frøken Krilleberg, så kom det enda ein gjest, dette var ein Larve som heit Per Plage. Han var det ingen som likte, han hadde en forferdelig oppførsel, men en dag etter en flott middag, så gikk Per plage opp på rommet sitt, han følte seg visst ikkje så bra. Morgon etter så kom ikkje Per Plage ut av rommet sitt, til slutt måtte all gjestene, Samson, Roberto og Greta slå inn døra, men rommet til Per plage var heilt tomt.

Roberto trudde at nokon på hotellet hadde spist ham, så han begynte ein etterforsking, han sat Gregor som etterforskar. Etter ei god stund, så kom Gregor ned til dei andre, han hadde funne ut av mysteriet, Per plage var blitt til ein Puppe, det vil si at han snart skulle bli ein sommarfugl, Samson og Roberto bestemte seg for å legge han tilbake på puta si, Roberto bestemte seg for at han skulle betale fullpris, fordi han hadde vært så frekk i sin oppførsel.

Etter mange dagar, så sprakk endeleg puppen, og ut kom et insekt som ingen av gjestene noen gang hadde sett, Roberto sprang for å hente regninga, slik at Per Plage skulle betale, men Per Plage husket visst ingenting frå sitt gamle liv, og fløy rett ut av vindauget og opp mot himmelen.
Greta og Gregor blei kjærestar, og Gregor så på Greta heile dagen, mens ho spilla fotball, med den nye fotballen som ho hadde fått av Von Struts.


Personskildring av Roberto:

Roberto er ein katt, det er han som alltid ser på ting den positive vegen. Boka forteljar ikkje så mye om kva dei forskjellige tenkjar på, så man får ikkje vite så mykje om dette, men eg vett at
Roberto for eksempel ikkje om det spøkelse ved pensjonatet, fordi han trur ikkje på spøkelser. Roberto er også alltid den som bestemmer, han bestemmer blant anna at Gregor skal være etterforskar i forsvinninga av Per Plage, og at Greta skal være pikkolo.
Roberto tar også alle dei viktige beslutningane når det kommer til pensjonatet, Samson vil aller helst bare dra heim til hybelen i byen, men Roberto bestemmer at dei skal fikse opp og drive Fjordgløtt pensjonat.

Oppsummering:

Min oppfatning av boken var bra, eg likte boken, den har både humor, kjærighet og seriøsitet. Boken er nok laget for personar som er litt mindre enn meg, som for eksempel at dyr kan snakke, eg vil stekt anbefala boken til personar som er frå 5 år til 7 år, men for oss som ikkje har lest så alt for mye opp gjennom åra, så kan denne boken passe bra til å øve seg på.




Henrik Furre

torsdag 23. september 2010

Trymskvida og Håvamål

Trymskvida

Tor fremstår som en stor og sterk mann, han dreper alle i bryllupet til Trym. Tor vil gjøre alt for å få tilbake hammeren sin, han kler seg til og med ut som Frøya, slik at Trym skal gi tilbake hammeren til ham.

Frøya fremstår som vakker og fin, det virker som alle vil gifte seg med henne. Trym prøvde å få Frøya til å gifte seg med han, og gjemte derfor hammeren til Tor. Frøya virker også som en bestemt dame, hun sa blant annet at hun ikke ville gifte seg med Trym.

Et mannsideal i norrøn tid etter min oppfatning er nok en stor og sterk mann, med masse ære og en rik familie. Mannen skulle også kunne passe på familien, og ikke være redd for å bruke vold. Mannen skulle gjøre alt i sin makt for å få det han ønsket.

Et kvinneideal i norrøn til vil nok etter min oppfatning være en vakker og fin kvinne, som var hjemme og passet barna, mens mannen var ute og jobbet, kvinnen skulle være lojal mot sin mann og vike for hans behov. 




Håvamål (utdrag)


Håvamål er en gudediktning som er skrevet på 1200 tallet på Island. Håvamål betyr ”den høyes tale”, den handler om guden Odin. Håvamål forteller om menneskets liv, og den fremtrykker at det er mannen som er den dominerende personen i middelalderen.

Strofe 3:
Eld han tarv som inn er komen og om kne kulsar. Den mann har trong som i fjell har fari.

Denne strofen oppfatter jeg slik at det er en mann som kommer hjem etter å ha vandret i fjellet, og han trenger hvile og mat.

Strofe 23:
Vitlaus mann vaker all natti, tenkjer både opp og ut. Han er trøytt og mod når morgonen kjem, og alt e flokut som før.

Denne strofen oppfatter jeg slik at det er en mann som våkner midt om natten, han har drømt et mareritt, og trøtt er han, men nå morgenen kommer er alt som før.


Det jeg tenker:
Det jeg tenker når jeg leser dette er at det var mannen som var hovedpersonen i teksten, teksten handler om menn og deres liv. Kvinnen er ikke engang nevnt i dette utdraget av Håvamål, grunnen til det er nok fordi at det var mannen som var sentral i middelalderen og det var han som bestemte, kvinnen var kun et redskap som skulle innfri mannen sine behov.

Liknende tekster:
Jeg fant dessverre ikke noen tekster eller sitater som var skrevet i dag, men jeg fant ut at Håvamål kan sammenliknes med bibelen, i bibelen er også mannen sentral, der er det også mannen so bestemmer og kvinnen er en hjelpende hånd for ham.

tirsdag 21. september 2010

Gruppearbeid om Gunnlaug Ormstunge

Oppgave 1
Menneskeverdet i soga



Vi har fått i oppgave å redigere en muntlig fremføring som vi skal ha på skolen, om til et blogginnlegg. De andre jeg er på gruppe med heter Joakim, Emil og Kristian. Disse oppgavene har vi fått utdelt på et ark, og vi har lagt inn svarene her.

Oppgave A og D er skrevet av Joakim lien og Emil Garder
Oppgave B og C er skrevet av Henrik Furre og Kristian Tunge

Oppgave A:
a)
Kvinner blir ikke særlig skildret. Kvinnen er mer nøytral, der mannen stiger mer frem i lyset.
b)
Kvinner har ikke så mye de skulle ha sagt. De blir mer sett på som en manns skygge. Tatt ut av sagaen ”Om sommeren budde Torstein seg til å fare til tings, og sa til Jofrid, kona si, før han fór heimfrå: ”Det er så at du er med barn, og det barnet skal du la bere ut om du føder ei jente, men fostre det opp om det blir ein gut”. Og da Torstein hadde sagt dette, svara Jofrid: ”Dette er usømeleg tala av ein slik mann som deg, og det kan ikkje vere alvoret ditt at du vil gjere slikt, så rik som du er”. Torstein sier: ”Du kjenner huglyndet mitt, og veit at det ikkje blir til det gode om du ikkje følgjer det”.
Allikevel får vi vite at Jofrid står opp mot Torstein og bringer barnet til slekten, hvor pikebarnet blir oppfostret. Dette viser at selv om kvinnene følgte mennene for det meste torte de fortsatt stå opp mot dem (Umerket).
c)
Stillingen til kvinnen i ett ekteskap, er å lustre mannen. Og gi nøye til ham. Kvinnens rolle i familien er å føde barn, og oppdra dem. Kvinnens rolle i samfunnet er å føde barn, og stelle i stand i husholden.





Oppgave B:
a)
Mannen er i sagaen skildret som sjefen og overhodet, det er mannen som tar alle de viktigste avgjørelsene i en familie. Et eksempel er når Torstein bestemmer at Helga skulle  bli satt ut i skogen dersom hun ble ei jente. Sagaene handler hovedsakelig om menn, deres liv, og deres problemer. Kvinnen blir sjeldent nevnt, dersom det ikke er høyst nødvendig.
b)
Omgivelsene ser på mannen som en stor og mektig person. Mennene skulle kjempe for ære, om de så skulle dø for det. De måtte også ordne opp i familiekrangler, og de hadde mye ansvar og mange plikter som skulle følges. Som overhodet i familien skulle de også ta viktige beslutninger, for eksempel da faren til Gunnlaug sa at han ikke fikk reise til utlandet.
c)
Mannens posisjon i ekteskapet var sterk i forhold til kvinnens. Som sakt skulle han selv sørge for at familien hadde ære, og overlevde. Og for å klare dette måtte han til tider selv bestemme hvem barna, spesielt døtrene, skulle gifte seg med. Dette ser vi når Torstein lover Helga til Gunnlag, men senere gifter henne bort til Ravn.

Mennene bestemmer også i samfunnet; hvilke lover og regler som skal gjelde. På Island hører vi om dette når mennene går til tings. Spesielt de eldste og kloke mennene hadde stor innflytelse over tinget. Saker som tinget bestemte kunne være for eksempel at noen skulle gå i holmgang, at en familiefeid skulle avsluttes, om kristendommen skulle innføres eller ikke, eller om holmgang skal forbys. I denne sagaen hører vi en om disse temaene.





Oppgave C
Barnets stilling i samfunnet er ikke noe viktig. Barn blir lite nevnt i denne sagaen, og forfatteren sier faktisk i noen tilfeller at han ikke gidder å nevne navna på barna, siden de er uviktige for handlingen. Ellers var guttene viktigst av barna. Det var de som skulle bli menn, og derfor måtte de oppdras slik. Guttene var sansynligvis også mer verdifulle for en familie, i og med at de kunne gjøre tygre arbeid. De fikk nokk også mer ansvar for seg selv mens de var unge enn det jentene fikk. Jentene fikk heller ikke noe spesielt mye ansvar senere i livet, og de skulle som oftest giftes ut av familien.

Oppgave D:

Menneskeverdet i denne sagaen avspeiler noen av tilværelsen på Island omkring år 1000. Vi grunner dette svaret med våres oppfatning av sagaen. Dette virker som en forenklet forklaring av tilværelsen. Sagaen hopper med mye reising mellom Nordiske land og tidsrom. De personene som blir oppgitt i sagaen er rike personer, så tilværelsen kan være litt pyntet på, forhold til vanlige bønner. Men ellers er skildringene om menneskerollene riktige

tirsdag 14. september 2010

Islendingesagaer

Dette er en deadlineoppgave som vi har fått, det vil si at vi skal skrive så mye som vi kan på 30 min.





• Islendingesagaene var det mest originale bidraget fra Island i Middelalderen.



• Vi kjenner til i underkant av 40 islendingesagaer.



• Handlingen er som regel fra Landnåmstida og frem til 1030.



• Hovedpersonene i sagaene er vanlige kvinner og menn.



• Hovedpersonene er fra god ætt, men vi møter også bønder og treller.



• Handlingen foregår hovedsakelig på Island, men vi følger også personer på reiser til land som, Norge, Irland og England.



• Sagaene handler ofte om en konflikt mellom enkelt individer eller ætter.



• Det var viktig å opprettholde æren for sagaheltene, derfor måtte alltid en urett gjengjeldes, derfor ble ofte vold og drap beskrevet i sagaene.



• Vi møter også personer som har andre problemer: kjærlighet, egoisme og raushet er de vanligste problemene.



• Sagaene har ulik lengde, noen av de lengste sagaene er Njåls saga og Egils saga. De korteste sagaene er: sagaen og Gunnlaug Ormtunge og sagaen og Ramnkjell Frøysgode.



• Islendingesagaene er realistiske, de handler om vanlige ting som kunne skjedd i dag. Drager er for eksempel ikke med i disse sagaene.



• Sagaene er skrevet av ukjente forfattere, ingen vet hvem forfatterne av sagaene er.

mandag 6. september 2010

Litteraturhistorie og Middelalderen

Litteraturhistorie




Mye av den eldste litteraturen opp gjennom tidene har blitt muntlig fortalt fra generasjon til generasjon, men i middelalderen ble disse gamle fortellingene og mytene skrevet ned.

Fortellingene i middelalderen hadde ofte det vi kaller en lyrikkform, det er et versemønster med strofer, linjer, rim og rytme.

Folk som levde i middelalderen kunne verken lese eller skrive, bøker og skrivesaker kostet enormt mye, og en gjennomsnittlig familie hadde ikke råd til slikt. Bøker og skrivesaker fantes bare i kirken og klosteret. Kongen, adelen og fyrster hadde også en stor litterær interesse.

Forfatteren av tekstene i middelalderen er som regel ikke nevnt, det var ikke så viktig hvem som var forfatteren til tekstene, forfatteren var bare en person som var flink til å formidle fortellinger og kunnskap videre.





Middelalderen





Perioden Middelalderen ligger mellom oldtiden og den "nyere tiden". Middelalderen blir ofte omtalt som den mørke middelalder, grunnen til dette er fordi tiden tidligere var en mørk tid som var styrt av kirke og religion.



Den katolske kirken var en dominerende faktor i middelalderen, kirken var en rik og respektert plass, presten var også høyt oppe på rankstigen i middelalderen. Bibelen var skrvet på latin og de kirkelige ritualene foregikk også på latin.



Ridderen var middelalderens helt, ridderen kom fra adelsfamilier og var en kriger på hest. Ridderen var kledd i en rustning av stål, på hode hadde han en bøttelignende hjelm, som også var a stål. Ridderen hadde alltid det nyeste og det beste våpenet, han skulle beskytte kongen og konen sin. Ridderne bygde ofte sine egne borger, hvor de selv bodde. Borgene var bygd av stein og var veldig robuste.


Personer i middelalderen levde ofte et kort liv som var truet av sykdom og død. det lureste i man kunne gjøre var å være trofaste mot kirken og Gud. Men middelalderen hadde sine festdager, da var den mat, drikke og mye moro. fra gammelt av var det blitt holdt fester om høsten, rundt juletider når solen snur, og i februar, når vinteren er slutt. Kirken tok over en del av disse festene og gav den et kristent innhold.


Narren var en person som kunne opptre under fester, narren kunne styre, og da ble alt satt på hode. Tjeneren ble herre og herre ble tjener. Narren kunne irritere og fornærme alle, uten at de ble sure, fordi ingen tok narren på alvor.



Av: Henrik Furre