Litteraturhistorie og Middelalderen

Litteraturhistorie




Mye av den eldste litteraturen opp gjennom tidene har blitt muntlig fortalt fra generasjon til generasjon, men i middelalderen ble disse gamle fortellingene og mytene skrevet ned.

Fortellingene i middelalderen hadde ofte det vi kaller en lyrikkform, det er et versemønster med strofer, linjer, rim og rytme.

Folk som levde i middelalderen kunne verken lese eller skrive, bøker og skrivesaker kostet enormt mye, og en gjennomsnittlig familie hadde ikke råd til slikt. Bøker og skrivesaker fantes bare i kirken og klosteret. Kongen, adelen og fyrster hadde også en stor litterær interesse.

Forfatteren av tekstene i middelalderen er som regel ikke nevnt, det var ikke så viktig hvem som var forfatteren til tekstene, forfatteren var bare en person som var flink til å formidle fortellinger og kunnskap videre.





Middelalderen





Perioden Middelalderen ligger mellom oldtiden og den "nyere tiden". Middelalderen blir ofte omtalt som den mørke middelalder, grunnen til dette er fordi tiden tidligere var en mørk tid som var styrt av kirke og religion.



Den katolske kirken var en dominerende faktor i middelalderen, kirken var en rik og respektert plass, presten var også høyt oppe på rankstigen i middelalderen. Bibelen var skrvet på latin og de kirkelige ritualene foregikk også på latin.



Ridderen var middelalderens helt, ridderen kom fra adelsfamilier og var en kriger på hest. Ridderen var kledd i en rustning av stål, på hode hadde han en bøttelignende hjelm, som også var a stål. Ridderen hadde alltid det nyeste og det beste våpenet, han skulle beskytte kongen og konen sin. Ridderne bygde ofte sine egne borger, hvor de selv bodde. Borgene var bygd av stein og var veldig robuste.


Personer i middelalderen levde ofte et kort liv som var truet av sykdom og død. det lureste i man kunne gjøre var å være trofaste mot kirken og Gud. Men middelalderen hadde sine festdager, da var den mat, drikke og mye moro. fra gammelt av var det blitt holdt fester om høsten, rundt juletider når solen snur, og i februar, når vinteren er slutt. Kirken tok over en del av disse festene og gav den et kristent innhold.


Narren var en person som kunne opptre under fester, narren kunne styre, og da ble alt satt på hode. Tjeneren ble herre og herre ble tjener. Narren kunne irritere og fornærme alle, uten at de ble sure, fordi ingen tok narren på alvor.



Av: Henrik Furre