Boken ”Grip teksten” innleder kapittelet om barokken med å forklare oss lesere at dette er en tid hvor man igjen skyver mennesket ut av sentrum. Barokken handler i hovedsak om hvor avhengige vi mennesker er av Gud og kirken. Paven og kirken slår sterkt tilbake, og det blir blant annet innført at kirken skal godkjenne alt lesestoff som blir publisert (kirkelig forhåndssensur) og strenge regler for hva som er rett og galt. Ordet barokk, kommer trolig fra en portugisisk betegnelse for en uregelmessig perle. Barokken stod naturligvis sterkest i Italia, som var pavekirkens hjemland.
Barokken kom også i veien for en videre utvikling av vitenskapen, vitenskapsmenn fikk ikke lov til å publisere oppdagelser som var imot kirkens tro, blant annet ble William Harvey tvunget til å si; ” jeg tror det, men jeg ser det ikke”, når han på 1600-tallet fant ut blodets kretsløp i kroppen.
1600-tallet var en urolig og usikker tid, det var både krig, pester og kirkelige forfølgelser i verden på denne tiden. Musikken i barokken var drevet av dynamikk og rytme, det var også i barokken at operaen kom til. Malerne og bildehuggerne i barokken likte å avbilde store øyeblikk fra bibelhistorien. Kontrasten er veldig mye brukt i barokken, malerne brukte mye kontrasten mellom lyst og mørkt i sitt arbeid.
Thomas Kingo var den mest kjente nordiske dikteren i barokken, han var veldig sentral i norsk litteraturhistorie og salmene hans ble sunget i Norge langt ut i 1900-tallet.
Dorothe Engelbretsdotter var Norges første kvinnelige dikter, hun bodde i Bergen og i barokken var hun regnet som landets fremste dikter.
Petter Dass er en annen kjent dikter i barokken. Petter var veldig opptatt av å hylle Gud og kirken, han mente at nå troen kom i kontakt med fornuften, så skulle man bekjempe fornuften. Hans mest kjente verk kalles Nordlands Trompet, som var en beskrivelse av en landsdel på vers.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar