Forfatterportrett av Dorothe Engelbretsdotter og Petter Dass

Dortohe Engelbretsdotter:

Dorothe Engelbretsdotter er regnet som Norges første kvinnelige forfatter og hun levde fra år 1634 – 1716. Dorothe skrev både salmer, leilighetsdikt og rimbrev. Mange mente at det ikke var mulig at en kvinne kunne skrive så bra som hun gjorde, så mange mente at det var mannen hennes som hadde skrevet verkene hennes. Barokken var en tid som var preget av mye krig, pester og elendighet, derfor skrev hun på en slik måte at hun tilbad gud og de høyere makter. I verket aftensalme ber hun Gud om tilgivelse for sine synder, og at Gud må beskytte henne mot satan og helvete. 

Dorothe mistet mannen sin, som var en prest, og sju av sine ni barn. Hun var kjent med sorgen, og det kom tydelig frem i verkene hennes.

Noen av hennes kjente verk er; taare Offer, siælens Sang-Offer, om det evige liv og gravskrift Aften salme.

Petter Dass:

Petter Dass var en norsk teolog og dikter. Han fikk ikke se et av sine verk bli trykket mens han levde. Petter Dass var prest ved Alstadhaug i Nordland, og hans navn på Alstadhaug var ”mod verdens ende”. I tilegg til å være prest drev også Petter Dass med fiskehandel, fra 1689 solgte han tørrfisk for over 3000 riksdaler.

Petter Dass var en typisk person i barokken, han hadde en enorm respekt for Gud og de høye makter. Han mente at dersom fornuften kom i konflikt med troen, så skulle man alltid stole på troen. Petter Dass er mest kjent for sitt verk ”herregud, ditt dyre navn og ære”. Andre verk av Petter Dass var; den norske dale-viise og Nordlands Trompet.

Barokken: Til Guds ære

Boken ”Grip teksten” innleder kapittelet om barokken med å forklare oss lesere at dette er en tid hvor man igjen skyver mennesket ut av sentrum. Barokken handler i hovedsak om hvor avhengige vi mennesker er av Gud og kirken. Paven og kirken slår sterkt tilbake, og det blir blant annet innført at kirken skal godkjenne alt lesestoff som blir publisert (kirkelig forhåndssensur) og strenge regler for hva som er rett og galt. Ordet barokk, kommer trolig fra en portugisisk betegnelse for en uregelmessig perle. Barokken stod naturligvis sterkest i Italia, som var pavekirkens hjemland.

Barokken kom også i veien for en videre utvikling av vitenskapen, vitenskapsmenn fikk ikke lov til å publisere oppdagelser som var imot kirkens tro, blant annet ble William Harvey tvunget til å si; ” jeg tror det, men jeg ser det ikke”, når han på 1600-tallet fant ut blodets kretsløp i kroppen.

1600-tallet var en urolig og usikker tid, det var både krig, pester og kirkelige forfølgelser i verden på denne tiden. Musikken i barokken var drevet av dynamikk og rytme, det var også i barokken at operaen kom til. Malerne og bildehuggerne i barokken likte å avbilde store øyeblikk fra bibelhistorien. Kontrasten er veldig mye brukt i barokken, malerne brukte mye kontrasten mellom lyst og mørkt i sitt arbeid.

Thomas Kingo var den mest kjente nordiske dikteren i barokken, han var veldig sentral i norsk litteraturhistorie og salmene hans ble sunget i Norge langt ut i 1900-tallet.

Dorothe Engelbretsdotter var Norges første kvinnelige dikter, hun bodde i Bergen og i barokken var hun regnet som landets fremste dikter.

Petter Dass er en annen kjent dikter i barokken. Petter var veldig opptatt av å hylle Gud og kirken, han mente at nå troen kom i kontakt med fornuften, så skulle man bekjempe fornuften. Hans mest kjente verk kalles Nordlands Trompet, som var en beskrivelse av en landsdel på vers.

Fakta om Renessansen

1. Renessansen betyr gjenfødelse

2. Renessansen er et begrep for en tidsperiode som begynte i Italia på 1350 – tallet

3. I renessansen setter man mennesket i sentrum, og det åndelige forsvinner litt bort

4. Renessansen betydde mye for filosofien, malerkunsten og vitenskapen.

5. Johann Gutenberg fant på 1400 – tallet opp boktrykkerkunsten.

6. I renessansen ble kirkens posisjon svekket, grunnen var at man fant ut fakta, blant annet at jorden var rund.

7. I renessansen lærte man de første grammatikkreglene.

8. I renessansen studerte man bibelen og vitenskapen, dette førte til at man fikk et personlig forhold til gud og kristendommen. Det oppstod en gradvis frigjørelse fra kirken og autoritetene i samfunnet.

9. Kjente forfattere i renessansen var blant annet; Erasmus Roterodamus, Thomas More og Francois Rabelais.

10.  Den mest kjente norske forfattere i renessansen var Absalon Pedersen Beyer.

11.  De norske forfatterne skrev gjerne for et fåtall og gjerne på latin.