Trymskvida og Håvamål

Trymskvida

Tor fremstår som en stor og sterk mann, han dreper alle i bryllupet til Trym. Tor vil gjøre alt for å få tilbake hammeren sin, han kler seg til og med ut som Frøya, slik at Trym skal gi tilbake hammeren til ham.

Frøya fremstår som vakker og fin, det virker som alle vil gifte seg med henne. Trym prøvde å få Frøya til å gifte seg med han, og gjemte derfor hammeren til Tor. Frøya virker også som en bestemt dame, hun sa blant annet at hun ikke ville gifte seg med Trym.

Et mannsideal i norrøn tid etter min oppfatning er nok en stor og sterk mann, med masse ære og en rik familie. Mannen skulle også kunne passe på familien, og ikke være redd for å bruke vold. Mannen skulle gjøre alt i sin makt for å få det han ønsket.

Et kvinneideal i norrøn til vil nok etter min oppfatning være en vakker og fin kvinne, som var hjemme og passet barna, mens mannen var ute og jobbet, kvinnen skulle være lojal mot sin mann og vike for hans behov. 

Håvamål (utdrag)

Håvamål er en gudediktning som er skrevet på 1200 tallet på Island. Håvamål betyr ”den høyes tale”, den handler om guden Odin. Håvamål forteller om menneskets liv, og den fremtrykker at det er mannen som er den dominerende personen i middelalderen.

Strofe 3:

Eld han tarv som inn er komen og om kne kulsar. Den mann har trong som i fjell har fari.

Denne strofen oppfatter jeg slik at det er en mann som kommer hjem etter å ha vandret i fjellet, og han trenger hvile og mat.

Strofe 23:

Vitlaus mann vaker all natti, tenkjer både opp og ut. Han er trøytt og mod når morgonen kjem, og alt e flokut som før.

Denne strofen oppfatter jeg slik at det er en mann som våkner midt om natten, han har drømt et mareritt, og trøtt er han, men nå morgenen kommer er alt som før.

Det jeg tenker:

Det jeg tenker når jeg leser dette er at det var mannen som var hovedpersonen i teksten, teksten handler om menn og deres liv. Kvinnen er ikke engang nevnt i dette utdraget av Håvamål, grunnen til det er nok fordi at det var mannen som var sentral i middelalderen og det var han som bestemte, kvinnen var kun et redskap som skulle innfri mannen sine behov.

Liknende tekster:

Jeg fant dessverre ikke noen tekster eller sitater som var skrevet i dag, men jeg fant ut at Håvamål kan sammenliknes med bibelen, i bibelen er også mannen sentral, der er det også mannen so bestemmer og kvinnen er en hjelpende hånd for ham.

Gruppearbeid om Gunnlaug Ormstunge

Oppgave 1

Menneskeverdet i soga



Vi har fått i oppgave å redigere en muntlig fremføring som vi skal ha på skolen, om til et blogginnlegg. De andre jeg er på gruppe med heter Joakim, Emil og Kristian. Disse oppgavene har vi fått utdelt på et ark, og vi har lagt inn svarene her.

Oppgave A og D er skrevet av Joakim lien og Emil Garder

Oppgave B og C er skrevet av Henrik Furre og Kristian Tunge

Oppgave A:

a)

Kvinner blir ikke særlig skildret. Kvinnen er mer nøytral, der mannen stiger mer frem i lyset.

b)

Kvinner har ikke så mye de skulle ha sagt. De blir mer sett på som en manns skygge. Tatt ut av sagaen ”Om sommeren budde Torstein seg til å fare til tings, og sa til Jofrid, kona si, før han fór heimfrå: ”Det er så at du er med barn, og det barnet skal du la bere ut om du føder ei jente, men fostre det opp om det blir ein gut”. Og da Torstein hadde sagt dette, svara Jofrid: ”Dette er usømeleg tala av ein slik mann som deg, og det kan ikkje vere alvoret ditt at du vil gjere slikt, så rik som du er”. Torstein sier: ”Du kjenner huglyndet mitt, og veit at det ikkje blir til det gode om du ikkje følgjer det”.

Allikevel får vi vite at Jofrid står opp mot Torstein og bringer barnet til slekten, hvor pikebarnet blir oppfostret. Dette viser at selv om kvinnene følgte mennene for det meste torte de fortsatt stå opp mot dem (Umerket).

c)

Stillingen til kvinnen i ett ekteskap, er å lustre mannen. Og gi nøye til ham. Kvinnens rolle i familien er å føde barn, og oppdra dem. Kvinnens rolle i samfunnet er å føde barn, og stelle i stand i husholden.

Oppgave B:

a)

Mannen er i sagaen skildret som sjefen og overhodet, det er mannen som tar alle de viktigste avgjørelsene i en familie. Et eksempel er når Torstein bestemmer at Helga skulle  bli satt ut i skogen dersom hun ble ei jente. Sagaene handler hovedsakelig om menn, deres liv, og deres problemer. Kvinnen blir sjeldent nevnt, dersom det ikke er høyst nødvendig.

b)

Omgivelsene ser på mannen som en stor og mektig person. Mennene skulle kjempe for ære, om de så skulle dø for det. De måtte også ordne opp i familiekrangler, og de hadde mye ansvar og mange plikter som skulle følges. Som overhodet i familien skulle de også ta viktige beslutninger, for eksempel da faren til Gunnlaug sa at han ikke fikk reise til utlandet.

c)

Mannens posisjon i ekteskapet var sterk i forhold til kvinnens. Som sakt skulle han selv sørge for at familien hadde ære, og overlevde. Og for å klare dette måtte han til tider selv bestemme hvem barna, spesielt døtrene, skulle gifte seg med. Dette ser vi når Torstein lover Helga til Gunnlag, men senere gifter henne bort til Ravn.

Mennene bestemmer også i samfunnet; hvilke lover og regler som skal gjelde. På Island hører vi om dette når mennene går til tings. Spesielt de eldste og kloke mennene hadde stor innflytelse over tinget. Saker som tinget bestemte kunne være for eksempel at noen skulle gå i holmgang, at en familiefeid skulle avsluttes, om kristendommen skulle innføres eller ikke, eller om holmgang skal forbys. I denne sagaen hører vi en om disse temaene.

Oppgave C

Barnets stilling i samfunnet er ikke noe viktig. Barn blir lite nevnt i denne sagaen, og forfatteren sier faktisk i noen tilfeller at han ikke gidder å nevne navna på barna, siden de er uviktige for handlingen. Ellers var guttene viktigst av barna. Det var de som skulle bli menn, og derfor måtte de oppdras slik. Guttene var sansynligvis også mer verdifulle for en familie, i og med at de kunne gjøre tygre arbeid. De fikk nokk også mer ansvar for seg selv mens de var unge enn det jentene fikk. Jentene fikk heller ikke noe spesielt mye ansvar senere i livet, og de skulle som oftest giftes ut av familien.

Oppgave D:

Menneskeverdet i denne sagaen avspeiler noen av tilværelsen på Island omkring år 1000. Vi grunner dette svaret med våres oppfatning av sagaen. Dette virker som en forenklet forklaring av tilværelsen. Sagaen hopper med mye reising mellom Nordiske land og tidsrom. De personene som blir oppgitt i sagaen er rike personer, så tilværelsen kan være litt pyntet på, forhold til vanlige bønner. Men ellers er skildringene om menneskerollene riktige

Islendingesagaer

Dette er en deadlineoppgave som vi har fått, det vil si at vi skal skrive så mye som vi kan på 30 min.





• Islendingesagaene var det mest originale bidraget fra Island i Middelalderen.



• Vi kjenner til i underkant av 40 islendingesagaer.



• Handlingen er som regel fra Landnåmstida og frem til 1030.



• Hovedpersonene i sagaene er vanlige kvinner og menn.



• Hovedpersonene er fra god ætt, men vi møter også bønder og treller.



• Handlingen foregår hovedsakelig på Island, men vi følger også personer på reiser til land som, Norge, Irland og England.



• Sagaene handler ofte om en konflikt mellom enkelt individer eller ætter.



• Det var viktig å opprettholde æren for sagaheltene, derfor måtte alltid en urett gjengjeldes, derfor ble ofte vold og drap beskrevet i sagaene.



• Vi møter også personer som har andre problemer: kjærlighet, egoisme og raushet er de vanligste problemene.



• Sagaene har ulik lengde, noen av de lengste sagaene er Njåls saga og Egils saga. De korteste sagaene er: sagaen og Gunnlaug Ormtunge og sagaen og Ramnkjell Frøysgode.



• Islendingesagaene er realistiske, de handler om vanlige ting som kunne skjedd i dag. Drager er for eksempel ikke med i disse sagaene.



• Sagaene er skrevet av ukjente forfattere, ingen vet hvem forfatterne av sagaene er.

Litteraturhistorie og Middelalderen

Litteraturhistorie




Mye av den eldste litteraturen opp gjennom tidene har blitt muntlig fortalt fra generasjon til generasjon, men i middelalderen ble disse gamle fortellingene og mytene skrevet ned.

Fortellingene i middelalderen hadde ofte det vi kaller en lyrikkform, det er et versemønster med strofer, linjer, rim og rytme.

Folk som levde i middelalderen kunne verken lese eller skrive, bøker og skrivesaker kostet enormt mye, og en gjennomsnittlig familie hadde ikke råd til slikt. Bøker og skrivesaker fantes bare i kirken og klosteret. Kongen, adelen og fyrster hadde også en stor litterær interesse.

Forfatteren av tekstene i middelalderen er som regel ikke nevnt, det var ikke så viktig hvem som var forfatteren til tekstene, forfatteren var bare en person som var flink til å formidle fortellinger og kunnskap videre.





Middelalderen





Perioden Middelalderen ligger mellom oldtiden og den "nyere tiden". Middelalderen blir ofte omtalt som den mørke middelalder, grunnen til dette er fordi tiden tidligere var en mørk tid som var styrt av kirke og religion.



Den katolske kirken var en dominerende faktor i middelalderen, kirken var en rik og respektert plass, presten var også høyt oppe på rankstigen i middelalderen. Bibelen var skrvet på latin og de kirkelige ritualene foregikk også på latin.



Ridderen var middelalderens helt, ridderen kom fra adelsfamilier og var en kriger på hest. Ridderen var kledd i en rustning av stål, på hode hadde han en bøttelignende hjelm, som også var a stål. Ridderen hadde alltid det nyeste og det beste våpenet, han skulle beskytte kongen og konen sin. Ridderne bygde ofte sine egne borger, hvor de selv bodde. Borgene var bygd av stein og var veldig robuste.


Personer i middelalderen levde ofte et kort liv som var truet av sykdom og død. det lureste i man kunne gjøre var å være trofaste mot kirken og Gud. Men middelalderen hadde sine festdager, da var den mat, drikke og mye moro. fra gammelt av var det blitt holdt fester om høsten, rundt juletider når solen snur, og i februar, når vinteren er slutt. Kirken tok over en del av disse festene og gav den et kristent innhold.


Narren var en person som kunne opptre under fester, narren kunne styre, og da ble alt satt på hode. Tjeneren ble herre og herre ble tjener. Narren kunne irritere og fornærme alle, uten at de ble sure, fordi ingen tok narren på alvor.



Av: Henrik Furre