Oppsummering av VG2 - kurset i Norsk

Vi har jobbet oss gjennom hele norskboken i dette kurset, og bloggen har vært et hjelpemiddel som vi i TAF klassen har brukt til å repetere arbeidsstoffet vi har gått igjennom.

Emnene vi har jobbet med er at vi har skrevet to emner om barokken, vi har skrevet tre emner om islendingesagaer, vi har skrevet ett emne om lesekonkurransen, vi har skrevet syv innlegg om litteraturhistorie, fire emner om middelalderen, ett emne om nasjonsbygging, tre emner om norrøn litteratur, ett emne om opplysningstid og ett emne om renessansen.

I barokken dabbet ballen tilbake igjen opp i himmelen, noe som betyr at menneskene ble mer opptatt av Gud og himmelen. Barokken var en streng tid med mye forfølgelser og sensur.

Islendingesagaer handler ikke om adelen og kongen, men om vanlige mennesker, ofte av god ætt som levde på Island.

Litteraturhistorie handler om hvordan litteraturen har utviklet seg, og preget av tiden.

Middelalderen er en tid med mye som skjer, vi i Norden har vikinger, Snorre Sturlasson og det blir skrevet mye; Snorredda blir skrevet, samt mange eddadikt.

Nasjonsbygging handler om danneslen og oppbyggingen av nasjonen Norge. Asbjørnsen og Moe, Knud Knudsen og Tidemann og Gude er sentrale navn i nasjonsbyggingen.

Norrøn litteratur handler om de norrøne gudene Tor, Frøya, Odin og Loke som er noen av de norrøne gudene. Det er skrevet mange gode historier om gudene; Trymskvadet er en veldig kjent historie.

Opplysningstiden handler om friheten og mennesket. Man skulle ha trykkefrihet og det var mennesket som stod i sentrum, Gud og himmelen hadde ikke mye makt i opplysningstiden.

Den kjekkeste arbeidsmetoden vi har hatt i faget i år var når Linda gikk gjennom stoff på tavlen, og vi måtte gjøre husker du oppgavene i boka. Grunnen til at jeg valgte denne arbeidsmetoden var fordi det var da jeg lærte best.

Det å blogge i skolesammenheng har vært stress syntes jeg, for meg har dette vært ekstra arbeid, men når jeg nå leser igjennom bloggen, og merker at jeg husker det meste, så får en vel si at bloggen har vært til hjelp allikevel.

Nasjonen Norge

Nasjonen Norge

Vikingtiden var en viktig tid for Norges nasjonsbygging. I vikingtiden ble det dannet mange historier, samt verdifulle bygg for Norge som nasjon. Noen av de viktigste bidragene fra vikingtiden i Norge er; kristendommen blir innført i Norge, mange stavkirker blir bygd og skaldekvad. Vikingene fra Norden var beryktet over hele verden, vikingene la ut på tokt og plyndret byer, de stjal og herjet. Vikingene bygde enormt stabile og gode seilskip som kunne seile langt og som tålte stor storm, vikingene bygde også solide hus, og den dag i dag står flere av disse husene enda. 

Middelalderen bidro også til å danne nasjonen Norge, vi lærer å skrive med latinske bokstaver og lage håndskrevne bøker. Nordmenn begynner å skrive historie om viktige hendelser og skaldekvad om store konger. Norge hadde ikke så mye å bidra med i middelalderen, men Kongespeilet er noe av det viktigste bidraget fra Norge. Kongespeilet er inndelt i tre deler. Den første handler om kjøpmannen, den andre delen handler om hirdmannen, og den tredje delen handler om kongen. Island hadde et enormt bidrag i middelalderen, og jeg mener at dette også var med på å danne nasjonen Norge. Island bidro med; Snorres kongesagaer, islendingesagaer og eddadikt. Islendingesagaene handler i hovedsak om det vanlige mennesket, og ikke kongen og adelen.

Peter Andreas Munch, født 15. September. 1810 i Christiania. Døde 25 mai 1863 i Roma. Han var en norsk nasjonalbygger og historiker. Munch er spesielt kjent for sitt arbeid med Norges middelalderhistorie. Munch grunnla ” det norske folks historie” i åtte bind.

Henrik Wergeland, Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen og Mauritz Hansen er alle kjente navn, de var forfattere og alle ville prøve å skape det ”Typisk Norske”. De ville finne en kultur som vi kunne kalle norsk, og danne Nasjonen Norge.

Mauritz Hansen regnes som skaperen av den Norske romanen, han regnes også som forfatter av den første Norske bondefortellingen og forfatter av verdens første krimroman.

Henrik Ibsen var dramatiker og lyriker i Norge, han regnes som verdens største dramatiker. Ibsen har skapt store stykker som; Peer Gynt og Et dukkehjem. Bjørnstjerne Bjørnson var en Norsk dikter, redaktør og folketaler. Bjørnson hadde en stor produksjon av bondefortellinger, poesi, skuespill, romaner, artikler og taler.

Henrik Wergeland var en Norsk forfatter. Wergeland regnes av mange som Norges største skribent. Wergeland ville danne en norsk nasjon, og et norsk språk. Wergeland har skrevet enormt mye, men noe av det viktigste er; ”Mig Selv” og ”Skabelsen, Mennesket og Messias”.

Asbjørnsen og Moe var to eventyrsamlere som samlet, skrev ned og tolket norske eventyr på 1800-tallet. Peter Christen Asbjørnsen (1813 – 1882) og Jørgen Moe (1812 – 1885) var deres fulle navn, Asbjørnsen og Moe møttes første gang på en skole når de var 13 – 14 år og holdt sammen siden. De var enormt engasjert i både viser, dikt og eventyr, og de skrev den første norske eventyrsamlingen.

Asbjørnsen og Moe samlet også inn sagn, disse ble også skrevet ned og publisert i små hefter.

Folkevisene var det i hovedsak Olea Crøger ( 1801 – 1855) og Magnus Brostrup Landstad ( 1801 – 1880 ) som samlet inn. Folkevisene i Norge hadde først bare vært for adelen her i landet, men nå fikk også allmennheten ha glede av folkevisene. Landstad gav ut samlingen ” Norske folkeviser” i 1853, boken var på 900 sider når den kom ut for første gang.

Peter Andreas Munch, Henrik Wergeland, Johan Sebastian Welhaven diskuterte om hvilket språk den norske nasjonen skulle ha, Peter Andreas Munch ville rekonstruere et eget norsk skriftspråk fra de overleverte oldnorske elementene i folkemålene. Han støttet derfor Ivar Aasens dialektsforskning.

Henrik Wergeland ville skape et nytt språk, og en ny kultur som man kunne kalle typisk norsk. Wergeland kranglet med Welhaven om hva som var typisk norsk, og hvilket språk vi i Norge skulle ha.

Welhaven ville beholde dansken, slik at vi fikk et dansk språk. Welhaven ville også beholde den danske kulturen i Norge, og at Norge skulle være en del av Danmark.

Knud Knudsen ville fornorske dansken, slik at vi fikk et norsk språk med litt dansk i. Knudsen blir ofte kalt for bokmålets far, fordi hans store arbeid for å fornorske dansken. Knud Knudsen var også sterkt for nynorsk som det norske språk.

Ivar Aasen reiste rundt i hele Norge og samlet inn ulike dialekter, Aasen var utdannet språkforsker og dikter. Aasen er mest kjent som opphavsmann for Nynorsken som er landsmålet i Norge den dag i dag. Aasen er også kjent som dikter, han har blant annet diktet ”nordmannen”.

Edvard Hagerup Grieg var en norsk nasjonalkomponist. Grieg er den Norske komponisten som har fått mest gjennomslag verden over. Ole Bull oppdaget talentet til Grieg, og fikk han til å bli en enormt dyktig komponist.

Teodor Severin Kittelsen var en Norsk maler, tegnet og bokkunstner. Kittelsen er mest kjent for sin maling av troll og mystiske vesener. Hans bilde av ”Troll” har satt en standar for hvordan vi i Norge i dag tror at troll ser ut.

Tidemann og Gude var to malere som fikk en bestilling på et maleri. Adolph Tidemann og Hans Gude satt i gang å maler det som skulle bli ”Brudeferden i Hardanger”. ”Brudeferden i Hardanger” er det mest kjente verket til Tidemann og Gude, men det er også et av de mest kjente verkene i Norsk historie. Tidemann og Gude har også malt ”Haugianerne” og ”den Foreldreløse”.

1700- Tallet

Opplysningstid

·       Den engelske revolusjonen (1688), så kom den franske revolusjonen(1789), og begge fremhevet fornuften.

·       Opplysningstida er starten på vårt moderne samfunn.

·       Både de rike og de fattige fikk bedre tilgang til lesestoff.

·       Filosofene i opplysningstida har en oppfattning av at ingen er født rike.

·       Det var store klasseforskjeller i opplysningstida, dette førte til at det ble en eksplosiv økning i demokrati, likhet, og frihet.

·       Mot slutten av århundret førte undertrykkelse til blodige borgerkriger som for eksempel den amerikanske frihetskampen og uavhengighetserklæringen i 1776, og den franske revolusjonen i 1789.

·       Noen av opplysningstidas viktigste menn, var

Franskmannen: Francois Voltaire og Ludvig Holberg,

·       I barokken var det mye snakk om kirke og tro, men grunnet flere forandringer i samfunnet, som eks; den engelske revolusjonen, og lettere tilgang til informasjon, dette ledet ut i en opplysningstid, som i dag blir betegnet som fornuft og følsomhet

·       Folk ble mer kritiske til samfunnet og religion. Eks: den franske revolusjon som styrtet adelen.

·       Religion og pavekirken mistet mye makt.

·       Noen lover som stammer fra Gud, og bibelen blir ikke sett på som kilde for samfunnets moralske lover.

·       Levestandarden økte.

·       Folk tenkte mer på fremtiden, samt at man ble mer lettsinnet i forbindelse med at kirken mistet mer makt.

·       Kirken sluttet å sensurere nye oppfinnelser, tankemåter og vitenskap.

·       Den industrielle revolusjonen som kom i opplysningstiden gjorde 1700 tallet til en veldig optimistisk tid, hvor en så fremover.

·       Stor økonomisk utvikling, som følge av den industrielle revolusjonen ca på 1700 tallet.

·       Voltaire:

-         Var en fransk forfatter, født 21.november 1624 og døde, 30. mai 1778.

-         han var en produktiv skribent som skrev alle mulige verk i flere sjangere, alt fra skuespill til vitenskapelige verk.

-         Voltaire skrev mange satiriske dikt, og på grunn av dette ble han fengslet i basillen, og ble i en periode forvist til Storbritannia.

-         I 1716 leste Voltaire for hertugen av Maine et satirisk dikt hvor han ga hentydninger til ryktet at Filip II hadde et incest forhold til sin egen datter. Denne skandalen lekket ut, og i egenskap av være regent fikk Filip II bannlyst Voltaire fra Paris.

-         Han skrev over 2000 bøker og skuespill.

-         han var en ledende representant for deiseme (man tror at Gud skapte verden, men at han ikke styrer den).

-         Han skrev mye for å gjøre narr av bibelen, i disse verkene skrev han mye i ironisk stil og overdrivelse.

-         I 1751 skrev han sitt mest kjente historiske verk ”Le siecle de louis”.

-         Mesteparten av verkene hans dreier seg om å skape en harmonisk verden.

-         Mot slutten av hans liv ble menneskesynet mer pessimistisk, og han ble mer opptatt av lidelser menneskene ikke kunne unngå.

-         Han mente også at folket aldri ville være i stand til å styre et land, og at enkelte sosiale forskjeller var naturbestemte.

-         Noen av Voltaires mest kjente verk var: Brutus(1730), Mondain(1736), Zulime(1740) og Mikromegas(1752).

-         han var også en talsmann for menneskerettigheter

Klassisisme

• Klassisisme betyr fremragende.

• Var en periode preget av kunst, arkitektur og litteratur.

• Strekker seg fra den engelske revolusjonen til den franske revolusjonen.

• En sentral setning i klassisismen er ”troen på fornuften”.

• Handelen blomstret.

• Begynte å rette kritikk mot stat og kirke. 

• Filosofene mente at folk måtte få tro og mene det de ville.